Hva er et lossegebyr (lumper fee)? Hvem betaler, hva det koster og hva loven sier

Hva er en losser (lumper)?

En losser er en arbeider, som regel ansatt i et innleid lossefirma, som losser gods fra en lastebil ved mottakerens rampe. Den amerikanske ankedomstolen for åttende krets definerte det slik i en sak om lossere fra 2011: «lumping» betyr lasting og, oftere, lossing av gods fra en lastebil ved levering.^[2]

Etter vår erfaring er lossere vanligst ved distribusjonssentre for dagligvarer og storhusholdning, der lastene kommer gulvstablet eller blandet og må brytes ned, sorteres og stables om på mottakerens egne paller før de går inn i reolene. En losser på et lager er den samme personen: lageret leier inn et lossefirma i stedet for å ansette lossere selv.

Hva er et lossegebyr?

Et lossegebyr er det lossefirmaet tar betalt for dette arbeidet. Det faktureres per last, per innkjøpsordre, per pall eller per kolli, avhengig av mottakerens kontrakt med lossefirmaet, og det kreves som regel inn ved rampen før sjåføren får papirene signert.

Noen mottakere tar betalt per innkjøpsordre i stedet for per lastebil, så en lastebil med flere ordrer til samme lager kan måtte betale flere gebyrer.

Hvor mye koster et lossegebyr?

Lossegebyrer varierer fra mottaker til mottaker, men de fleste ligger et sted mellom rundt hundre og noen hundre dollar per last. Ingen offentlig etat eller bransjeorganisasjon publiserer en undersøkelse av lossegebyrer, så se på ethvert enkelt tall du leser på nettet som et eksempel, ikke en referanseverdi.

Det som påvirker prisen, er hvor mye håndtering som trengs, ikke avstanden eller godsets verdi:

Er du avsender, bør du be hver kunde du leverer til om prislisten deres. Mottakere som bruker lossere, har som regel en, og det er bedre å kjenne den før du gir pris på en frakt enn å finne den senere på en transportørs faktura som et tilleggsgebyr.

Hvem betaler lossegebyret: avsender, mottaker eller transportør?

Juridisk sett betaler den avsenderen eller mottakeren som krever lossehjelpen. Amerikansk føderal lov sier at når en avsender eller mottaker krever at en transportør skal få hjelp med lasting eller lossing, er avsenderen eller mottakeren ansvarlig for å stille med slik hjelp eller må dekke eieren eller føreren for alle kostnader ved å skaffe og betale de som utfører den.^[1]

I praksis går pengene i en sløyfe, og transportøren er bare et midlertidig ledd i den:

1. Lastebilen ankommer, og mottakerens lossefirma krever betaling før det begynner.
2. Sjåføren betaler, som regel med drivstoffkort eller en betalingskode fra transportøren eller megleren.
3. Sjåføren får en kvittering for lossegebyret og sender den til transportøren eller megleren.
4. Transportøren eller megleren refunderer sjåføren, hvis fraktbekreftelsen tillater det.
5. Transportøren eller megleren fakturerer gebyret til avsenderen som et tilleggsgebyr.

Fraktbekreftelsen (rate confirmation, avtalen om lasten mellom megler og transportør) avgjør steg 4. Noen meglere betaler losseren direkte og refunderer bare en transportør når bekreftelsen sier det, andre refunderer mot kvittering. Les linjen om lossegebyr i hver fraktbekreftelse du signerer eller sender.

Mellom avsender og mottaker velger ikke loven side. I OOIDA v. Supervalu slo ankedomstolen for åttende krets fast at en sjåfør bare kan fremme krav mot mottakeren ved å vise at verken avsenderen eller mottakeren refunderte ham.^[2] Hvem som til slutt bærer kostnaden, er et kommersielt spørsmål for salgsavtalen mellom de to.

Er det lovlig å la sjåføren betale for en losser?

Å kreve lossere er lovlig. Å tvinge transportøren til å betale for dem er det ikke. Amerikansk føderal lov gjør det ulovlig å tvinge eller forsøke å tvinge en transportør som kjører mellom delstater til å ansette eller betale én eller flere personer for å laste eller losse gods, med et snevert unntak for virksomhet som er lovlig etter føderal arbeidsrett.^[1] En mottaker kan altså ha en eksklusiv lossekontrakt, men kostnaden må dekkes av avsenderen eller mottakeren, ikke bæres av transportøren.

Håndhevingen er svakere enn ordlyden tilsier. Rettsmiddelet loven gir en privat part, er et sivilt søksmål om påbud^[1], og i Supervalu-saken tapte sjåførforeningen fordi den ikke kunne bevise at enkeltsjåfører ikke fikk refusjon.^[2] Derfor er den praktiske løsningen kontraktsmessig, ikke juridisk: skriv inn hvem som betaler, i fraktbekreftelsen.

Kan en sjåfør avslå losseren og losse lastebilen selv? Noen mottakere tillater det, men ikke uten videre. I 2005 krevde Supervalu at sjåfører som ville losse egne lastebiler, skulle vise ansvarsforsikring godt over det føderale minimumet, og lempet først på regelen etter at selskapet ble saksøkt.^[2] Mottakere som tillater egenlossing, stiller som regel først krav til sikkerhetsopplæring, forsikring eller utstyr.

Denne delen beskriver amerikansk føderal lov i generelle trekk. Den er ikke juridisk rådgivning for en konkret tvist.

Hva er en kvittering for lossegebyr, og hvordan betales lossegebyrer?

En kvittering for lossegebyr (lumper receipt) er lossefirmaets betalingsbevis, og uten den får ingen refusjon. Sjåfører betaler som regel med en betalingskode fra transportøren eller megleren og sender deretter inn kvitteringen, og noen meglere vil ha den innen ett døgn.

En brukbar kvittering viser minst:

• Lastnummeret og fraktbrevnummeret (bill of lading, BOL)
• Lossefirmaets navn og organisasjonsnummer
• Totalbeløpet som er betalt
• Hva gebyret dekket (lossing, omstabling, pallebytte)

Er du mottaker, gjør dette enkelt. Skriv ut eller send kvitteringen automatisk på e-post, før opp last- og fraktbrevnummer på den, og sørg for at beløpet stemmer med den publiserte prislisten din. En manglende eller uklar kvittering er det som gjør et lossegebyr på $200 til en uke med e-poster mellom kunden din, transportøren deres og varemottaket ditt.

Hvorfor bruker lagre lossere?

Mottakere bruker lossere for å styre hvem som arbeider på rampen deres, og for å kjøpe lossing som en tjeneste. Dagligvaregrossisten Supervalu gikk i 2005 over fra frilanslossere til profesjonelle lossefirmaer med eksklusiv rett, slik at bare de kontraktsfestede losserne var til stede ved distribusjonssentrene.^[2]

Lossefirmaer får ofte betalt per last, så det lønner seg for dem å jobbe raskt, og noen kontrakter inneholder en tilbakebetaling til mottakeren.

Det siste er det transportørene mistror. Et gebyr som kreves inn fra sjåføren og delvis går tilbake til mottakeren, ser ut som bompenger for alle som står ved rampen med kortet i hånden. Driver du en ordning med lossere, er en tydelig prisliste og kvitteringer som stemmer med den, den billigste måten å sikre at transportørene fortsatt vil levere til deg.

Lossegebyr vs ventetidsgebyr: hvordan henger de sammen?

Det er to separate gebyrer. Et lossegebyr betaler for lossearbeid. Ventetidsgebyr (detention) betaler transportøren for tiden lastebilen og sjåføren venter utover gratistiden. En treg lossing kan utløse begge på samme last.

Det som binder dem sammen, er bemanning. ATRIs studie om ventetid fra 2024 nevner for lite personale hos kunden blant årsakene til ventetid, og fant at sjåfører med kjølebil ble holdt igjen ved 56,2 % av stoppene i 2023, mot 39,3 % for alle sjåfører.^[3] Når lossemannskapet er opptatt med en annen lastebil, må neste sjåfør vente, og avsenderen får en faktura for ventetidsgebyr i tillegg til lossegebyret. Les mer om hvordan ventetidsgebyr for lastebiler beregnes og faktureres.

Hvordan kan avsendere og mottakere holde lossekostnadene forutsigbare?

De fleste tvister om lossegebyr skyldes overraskelser: et beløp ingen har avtalt, en kvittering som har forsvunnet, eller en lossing som tok tre timer fordi seks lastebiler kom samtidig. Fem vaner forebygger dem.

1. Skriv lossevilkårene inn i fraktbekreftelsen. Oppgi om det forventes en losser, hvem som betaler, maksimalt beløp og hvordan refusjonen fungerer. Dette er dokumentet alle parter griper etter når det oppstår uenighet.
2. Publiser prislisten din (mottakere). Én side: pris per last eller per pall, hva omstabling koster, godkjente betalingsmåter. Send den sammen med leveringsinstruksjonene, så avsenderne kan regne den inn i fraktprisene sine.
3. Betal eller fakturer losseren direkte der det er mulig. Når sjåføren betaler ved rampen og krever pengene tilbake, er det der kvitteringer blir borte. Direkte fakturering mellom lossefirmaet og avsenderen, eller en digital betaling med automatisk kvittering, tar sjåføren ut av sløyfen.
4. Book leveranser etter hva lossemannskapet klarer. Et lossemannskap kan bare ta så mange lastebiler som det har folk til. Når tidene bookes etter hva mannskapet klarer, slutter lastebilene å stå i kø for et ledig mannskap, og overbookede timer slutter å bli til ventetidsgebyrer. Hvis transportørene booker egne tider gjennom en selvbetjent bookingportal for transportører som bare viser ledig kapasitet, kjenner mannskapet planen, og lastebilene slutter å komme i klumper.
5. Mål lossetiden per lastebil. Registrer når hver lastebil ankom, sto ved rampen og dro. Behandlingstiden forteller deg om prislisten stemmer med arbeidet, og ventetiden forteller deg om du trenger mer mannskap på bestemte tidspunkter. Slik kan du følge med på oppholdstid og de andre KPI-ene for rampebooking.

Steg 4 og 5 er det LoadingCalendar gjør: transportørene booker en tid i rampekalenderen din, teamet ditt ser hver ankomst på forhånd, og tidsstemplene registreres for deg. Det koster fast $99 per måned med ubegrenset antall ramper, brukere og transportører. For ventetidssiden av det samme problemet, se slik reduserer du ventetidsgebyrer på lageret ditt.